problemene

Fikk en kommentar fra en jente som lurte på hva man skal gjøre hvis den man liker er blitt sammen med noen andre. Det er nok et problem som mange sliter med. Og det er nok noe av det vanskeligste man må gjennom når man er forelsket. For å være ærlig, så har jeg ingen anelse... Har opplevd det selv mange ganger før, og det er like trist hver gang... Og selv om jeg er en ''proff'' innenfor akkurat det, har jeg enda ikke funnet løsningen. Kanskje det er noen av leserne som vet om noen tips...

-L

Ja, da har vi hvert borte en ganske god stund, men vi har våre grunner. Hun jenten jeg fortalte om er vekk, sammen med en annen. Faktisk fikk jeg ikke sagt hva jeg følte, men hun vil visst ikke være venn med meg lenger...

Vel, tilbake til nåtiden. Har ikke noen problemer for tiden, egentlig, men det er fortsatt mulighet for å komme med kommentarer:) Noe du lurer på som vi må ta opp, kan være hva som helst!

Ble litt kort dette her, men men...

-L

Har skjønt at det ikke er så mange som har lyst å snakke om egne problemer, men det er det for meg også! Og i 1 år nå har jeg vært forelska i den samme jenta. Hun er ikke akkurat verdens fineste, men det er ett eller annet ved henne som gjør at jeg blir helt mo i knærne! Jeg sliter med å fortelle henne hva jeg føler, for jeg vet ikke om hun liker meg tilbake. Vi er gode venner, så jeg lurte på om dere som lesere har noen tips til hva jeg kan si til henne, kanskje til og med uten at hun vet hvem det er i fra. Så hvis dere gutter har noen bra triks, eller dere jenter vet hvordan dere ville likt at det skulle gjøres, hadde jeg blitt veldig glad hvis dere skrev en kommentar med noen hint om hva jeg kan gjøre:)

-L

Hei!

Lenge siden jeg har blogget nå, men jeg sliter faktisk ikke med noen problemer i det siste. Jo, forresten, jeg har en 10 år gammel jente som er forelsket etter meg:P Det er jo hyggelig!

Vel... Det jeg lurte på er om noen har noen spørsmål til oss, eller noen problemer dere vil at vi skal ta opp. Setter veldig stor pris på det:)

-L

hei.
dette er egentlig et innlegg som sier en del om hvordan min dag o dag har vert.
jeg og kjæresten min har (si det sån) kranglet litt.
det startet egentlig med ingenting, å så var vi bare på en måte sure på hverandre om du fårstår hva jeg mener.
han blir sjalu for allt, om jeg snakker og ler med vennenne mine (som er gutter) blir han sur og går jerne vekk.
dette er ikke noe gøy i det hele tatt!
for jeg gjør jo egentlig ikke noe galt? jeg bare er med vennene mine og det blir jo aldri noe mellom meg og vennene mine altså de er jo mer som brødre.
så hva det er han er så redd for ser jeg bare ikke..
og vi har jo et par felles venner også! så. han bør stole på meg og han bør stole på dem! eller hva synes du?

hilsen
-I 

I løpet av sommeren har fotballaget mitt hvert på en del cuper, og vi har alltid hatt det like gøyt. Helt til den siste. Det var en ny gutt på laget, litt bredere og med litt dårligere kondis enn alle andre, men en utrolig hyggelig og grei fyr. Vi andre snakket masse med han, men hver gang han forlot rommet, var det en eller annen som sa noe eller etterlignet han. Jeg visste at dette ikke var bra, at vi baksnakket en lagkamerat, en vi egentlig skulle være gode venner med. Jeg sa ingenting. Ingen kommentarer om han, ingenting om det til han, og heller ingenting til trenerne våre. Jeg ville ikke blande meg inn, ikke være "synderen" som hadde sladret. Jeg ville vekk fra de andre, men jeg turte ikke, for jeg var redd for at de skulle slenge dritt om meg da jeg gikk, eller at de hadde gjort det lenge. Jeg valgte å holde meg med de andre, men jeg sa ingenting da de begynte med de stygge kommentarene sine. Til og med de jeg stod nærmest til, slang dritt, noe jeg aldri hadde trodd om dem. Jeg sa til meg selv at jeg aldri skulle gjøre det, men den siste dagen glapp det bare ut, en stygg, idiotisk kommentar, som jeg angret på med en gang den var ute. Jeg hadde nok mest blitt påvirket av alle de andre som hadde sagt kommentarer, at jeg kanskje trodde det var sant, alle de stygge tingene. Jeg fikk ikke sagt unnskyld, før vi dro hjem. Jeg føler meg helt forferdelig, for det jeg sa, for det alle andre sa, og at jeg ikke støttet "offeret". Jeg gjør det nå.

-L

Jeg har mistet bestekompisen min. Vi har vært kompiser siden barnehagen, og vi har alltid hengt sammen, hele tiden. Spilt fotball eller PS2, sjekket opp damer, spionert på jentene. Jeg var ikke sånn før. Jeg forandret meg for at vi to kunne være gode venner, men noe har skjedd.

Kompisen min har forandra seg totalt, for ei jente. Forelskelsen har slått rett ned i huet hans, eller så har Amor vært på ferde med de pilene sine. Han og en annen av kameratene mine prøver å finne ut alle slags sjekketriks for å få hennes oppmerksomhet. Problemet deres er at de ikke har en sjangs i havet på å få henne, hun er helt utenfor deres område.

Det verste er at kompisen min glatt hadde bytta ut meg for denne dama. Han sa det nesten bokstavelig talt midt oppi trynet på meg. Jeg har ofret masse, ikke minst personligheten min, for at vi skulle være beste kompiser. Han har vært min beste kompis i flere år, og nå ”dumper” han meg for en dame. Jeg trodde at venner betydde mye for hverandre, og jeg trodde kompisen min var verdens beste, men jeg har skjønt det nå, at han ikke var så bra. Jeg hadde godt bytta han ut nå for ei jente, no problem! Han vet det ikke selv, men vennskapet vårt er over. 

Vi bak bloggen vil helst være så anonyme som mulig, som du sikkert har skjønt! Grunnen til dette er at vi ikke vil/kan bli sporet opp på nettet etterpå + at vi ikke vil såre noen av våre nærmeste venner eller familie som ikke vet om problemene våre. Denne bloggen er ment som et sted der vi kan få ut følelsene, tankene og ikke minst problemene våre, + at du som leser bloggen kan få ut dine følelser også. Derfor er det ikke sånn at vi skriver hver dag, men akkurat når vi føler for å få ut noen følelser og tanker som svirrer inni hodet.